en dårlig dag 10 november, 2009
Posted by anantharika in hverdagsmas.3 comments
åh, jeg hadde en dårlig dag i går. jeg sto ikke opp med feil fot, jeg rulla ut av senga og landet på ræva. jeg svarte litt for impulsivt på provoserende mail, når jeg er sinna triller det ut nordnorske gloser jeg aldri har hørt før. jeg følte plutselig at hele bergen jobber imot meg, hindrer meg, behandler meg urettferdig, jeg følte plutselig at det ikke er meninga at jeg skal være her. for en klisjè å søle varm kaffe over låra og miste brødskiva på gulvet med påleggsiden ned. prøver å puste, ender i gråt. har ikke grint på lenge. er ikke fri til å grine, må gjemme gråten under sint musikk. kjenner hatet spre seg blant tanker uten kontroll, tanker om at jeg er patetisk og at jeg aldri vil lykkes, tanken om at alle seire er løgner, uansett hvor hardt en forsøker er det ingen vei ut av en sirkel
det er på dårlige dager at jeg ser hvor alene jeg er. for jeg èr alene, den siste tiden har kommunikasjonen med andre mennesker utelukkende funnet sted over internett. når jeg prøver å komme meg ut i virkeligheten blir jeg sittende og vente på mennesker som aldri dukker opp. det går opp for meg at jeg nok at gang har brukt energien min på å fokusere på de menneskene som bringer meg i ubalanse. jeg blir redd for å flytte fokuset på de balanserte, sola mi, jeg blir alltid brent under deg, er det jeg selv som skaper ubalansen, den negative energien, som det evige tredje hjul på vogna, alt jeg går inn i ender opp med å velte
han snakker ikke med meg, visst snakker han, men det er ikke med meg, han snakker for å høre sin egen stemme, han snakker i behov etter å bli hørt, det er en enveis kommunikasjon og han stenger svarene mine ute, det er ingen varme i ordene hans, det mangler et hei, hvordan går det, hvordan har dagen din vært, samtalen dreier seg utelukkende om hans verden, som jeg har bestemt meg for å aldri bli en del av og det gjør mer godt enn vondt å innse hvor problemet ligger, slik ser jeg løsningen i å svinge av til venstre fra rundkjøringa der han fortsetter rundt og rundt seg selv
stum så lenge 9 november, 2009
Posted by anantharika in skrivekløe.2 comments

alle disse følelsene
som ikke har fått navn
skriker på innsiden etter liv
navnløse formløse fostre
så fulle av svar
de må fødes gjennom tungen
white flag 8 november, 2009
Posted by anantharika in hverdagsmas.7 comments
Tusen takk for stemmene – jeg vant (overlegent! håhå!) og gikk videre til neste runde, der jeg nå er satt opp mot hjartesmil, og derfor allerede har innsett mitt tap. Hehe. Hjartesmil er jo en av favorittbloggene mine (og resten av verdens), men hvis du vil gjøre tapet mitt litt mindre flaut så kan du alltids stemme på meg her likevel; http://rolerbloggen.blogspot.com/2009/11/den-gyldne-q-andre-cuprunde.html – Det går an å stemme dobbelt ved å legge igjen en kommentar der i tillegg.
Det var kjempemorsomt å bli nominert, min eneste nominasjon i bloggsammenheng tidligere var “den mest hata bloggen 2003″ eller noe lignende – kødder ikke
Jeg har svineinfluensa og blir bare dårligere og dårligere. Har allerede vært sjuk i ei uke og trodde i går at jeg var på bedringens vei – da jeg plutselig fikk feber igjen og nå føler jeg meg helt rævkjørt. Jeg klarte å skrive og levere den ene oppgaven og nå har jeg nok en oppgave å skrive som skal leveres på fredag. Jeg er litt bekymret over hvordan dette kommer til å gå, men denne oppgaven er iallfall koseligere enn den forrige (den forrige gikk ut på marxismens kunstsyn med vekt på Adorno og Lukacs, noe som forsåvidt er interessant – men den jeg skal skrive nå er om Kafkas Slottet, som jeg elsker!), wish me luck uansett, det er fryktelig vanskelig å sitte oppreist..! Satser likevel på at jeg overlever, hehe. (Og OK – jeg trekker tilbake mine “haha for noe tull, svineinfluensa finnes ikke” -uttalelser)
beklager. nok et dikt. 8 november, 2009
Posted by anantharika in skrivekløe.add a comment

en dag jeg gikk meg vill:
i skogen
jeg visste hvor jeg var
kjente trærne og stiene
kjente formene på fjellene
kjente bekkene og elvene
kjente navnet på en sau
men tankene
du vet, de vandrer
snart fant jeg ikke veien hjem
og tanken slo meg
tenk, jeg kjenner hele skogen
men ukjent er omgivelsene
i mitt eget hode

(her skimter du bygda jeg er fra)
(jeg savner bare skogen)




